Polske politikere ønsker å krone en død mann/gud til konge

10% av polske politikere støtter et forslag om å krone Jesus til konge av Polen. Hvis det vinner frem, antar jeg at han tar plassen til den sittende majestet, dronningmoren Jomfru Maria. Hun har sittet de siste 350 år; hun ble kronet som takk for hjelpen for å ha hjulpet til med å krige mot svenskene.

Dette forslaget er ikke fantastisk nok. Jeg foreslår at vi i Norges Langstrakte topper polakkene med en av disse kandidatene: 1) Julius Caesar, 2) Captain Kirk eller 3) The Emperor.

TED

TED er, for dem som ikke allerede vet det, en årlig event som samler utmerkede folk fra et vidt spekter av forskjellige områder. De utmerkede folkene blir satt til å holde foredrag for hverandre (på ca. 20 min) mens TED filmer det og legger det ut på nett.

Jeg gjenoppdaget det nettopp, og det er fremdeles gøy. Jeg har sett gjennom ganske mange av dem nå. De jeg fant mest interessante er følgende: Richard Dawkins’ tale om hvor merkelig universet er, David Deutschs tale om verden og om hva som er viktigst, samt en for meg ukjent og litt dum manns foredrag om syntetisk og naturlig lykke (den er bra selv om han er litt dum).

Se over utvalget og søk etter dem på Google Video (jeg foretrekker i hvert fall å gjøre det slik). De fleste av videoene finnes der på tross av at de ikke er listet på Googles TED-reserverte oversiktsside).

Religiøs vekselbruk

Etter den gjengse tradisjon skal mekkanerne ha tilbudt profeten et forlik, slik at han skulle dyrke (tilbe) deres guder ett år og så de hans gud ett år.

Fra Koranen i utvalg. I parentes bemerket ble denne aldeles glimrende idéen funnet i en forklarende tolkning av følgende pedagogiske sure, nummer 109, De vantro:

I Allahs, den barmhjertige Forbarmers navn! Si: “O, dere vantro!
Ikke kommer jeg til å tilbe det dere tilber,
og ikke kommer dere til å tilbe det jeg tilber.
Ikke tilber jeg det som dere har tilbedt.
Og ikke tilber dere det jeg tilber.
Dere har eders religion, og jeg har min.”

A Study In Brown

Se også Swingin’ on Nothin’ og Handsome Harry the Hipster.

Ted Bundy hadde en hund kalt Lassie*

Dette er et bilde av Tom Stephens, mistenkt for mordserien i Ipswich (her er et annet). La oss for det følgende regne ham som skyldig.

Han kan se ut som et menneske – og dét har vi store problemer med. Vi liker ikke at mordere er mennesker. Vi vil ha oss det frabedt. For hvis mordere er mennesker, kan jo mennesker omvendt være mordere. Og slike tanker må man hindres i å tenke! Derfor er den tradisjonelle løsningen mye bedre: å lage demoner av dem. Varme medier har allerede lenge gjort dette edle foretaket vanskelig nok; internett, i dette tilfellet myspace, gjør det til en tapt sak (faksimile av Stephens’ profil). Vår midlertidige løsning er derfor å demonisere myspace, selv om det ikke hjelper på de opprinnelige problemene i det hele tatt (vi må jo innrømme at vi liker å demonisere for demoniseringens egen del (det er en tilvendt smak)… forhåpentligvis får vi et par djevelsk gode år før firmaer erverver menneskelighet ved f.eks. ansikter).

La denne notis bli forstått under det nydøpte begrepet “fryktmodernitet”.

* Referanse til American Psycho, hvor Patrick Bateman spør en venninne om hun visste at Ted Bundy hadde en hund kalt Lassie. Han ler. Venninnen vet ikke hvem Ted Bundy er.

Atombomben er stadig farligst

Resymé av artikkel i Guardian: Atombomber er den største faren naturen står overfor. 50 til 100 bomber (0.03% av menneskehetens arsenal) vil kaste nok sot opp i atmosfæren til å skade mye mer enn global oppvarming kommer til å gjøre. Det meste av jorden blir udyrkbar de fem etterfølgende år eller enda lenger, og temperaturen blir plutselig (forutsatt 100 bomber) 1,25 grader lavere i snitt: det blir kaldere enn den lille istiden (fra ca. 16. til 19. århundre), som er den kaldeste perioden i menneskets historie [jeg antar den siterte professoren mener det siviliserte menneske]. Global oppvarming er på sin side i hvert fall tregt, så vi kan nok tilpasse oss til en viss grad.

En bemerkning: Med “vi” menes vi bemidlede; de fattige har massedød i vente uansett hva som skjer. Jeg håper politisk globalisme vinner terreng pga. dette (det er en nødvendig forutsetning for å stabilisere verden); men jeg frykter at medlidenhetsreligiøs demokratisme kan gjøre det samme (og utsette eller anullere seieren).

Motargument eller bekymring: Det har blitt gjort mer enn 2000 atomprøvesprengninger de siste femti årene. De fleste under jorden, men flere hundre har vært atmosfæriske. I hvilken grad har dette bidratt med sot til atmosfæren? Har prøvesprengninger holdt temperaturen kunstig nede mens klimagasser har bygget seg opp i skjul under dekke av sot?

Diskordianisme

Jeg har funnet en religion som gir harmonisk samklang i møte med mine grunntanker. Akk igjen treffer jeg på noen i det jeg håpte var nokså uoppdaget terreng. Religionen heter “diskordianisme”, og har adoptert stridsgudinnen Eris fra gresk mytologi som sin egen (på latin heter hun Discordia). Religionen har ifølge Wikipedia blitt beskrevet både som en omstendelig vittighet forkledd som en religion og en religion forkledd som en omstendelig vittighet (et godt virkemiddel for å holde de troende både tvilende og muntre). Religionens hellige bok, Principia Discordia (“or How I Found Goddess and What I Did to Her When I Found Her”), er urkilden til ordet fnord (det eneste begrepet jeg hadde hørt om fra før av), noe som kan hende er temmelig arbitrært for diskordianismen, men det er såpass kult at det er verd å lese om.

Metafysikken er shopenhaueriansk i den forstand at virkeligheten er hinsides begreper, og ligner også ved det at orden og kaos, som sentrale begreper for diskordianismen, minner om det apollinske og dionysiske. Men hvis jeg forstår Shopenhauer rett (jeg tror i hvert fall dette gjelder for Nietzsche, som viderefører Shopenhauer) driver han et filosofisk legitimeringsarbeid for kunstens streben ut av “den lidelsesfulle individuasjon”. Han vil gjøre det mulig å simulere nirvana. Og den dionysiske kunst er for dette et middel, fremfor alt musikk. Musikk forstås som” en telefon til Gud”, som Nietzsche senere skulle satirisere det. Diskordianismen på sin side forstår det kaotiske som av to forskjellige slag, et begrepslig og et ikke-begrepslig. Det første kalles “det eristiske prinsippet” etter gudinnen, og betegner tilsynelatende kaos. Det andre får navnet Rent Kaos. Prinsippet for tilsynelatende orden får sitt navn i kontrast til kaos: det kalles “det aneristiske prinsipp”. Metafysikken er med andre ord meget frisk og glad.

Diskordianismen bruker seg av et symbol kalt the Holy Chao (uttl. “cow”), som imiterer taoistenes Taijitu (yin-yang) for å forklare forholdet mellom det eristiske og det aneristiske. Sistnevnte er representert ved en femkant (som er ment å diskret hinte til Pentagon), førstnevnte ved et gyldent eple på hvilket det står “til den smukkeste” på gresk (“kallisti”). Dette refererer til en myte om hvordan Eris med et slikt eple sådde spliden som forårsaket trojanerkrigen.

Det er overhengende fare for at diskordianister, som nietzscheanere og postmodenister, er veldig irriterende personligheter som lar seg fare i “spontaneitet” og anarkisme osv, noe som nesten oppmuntres til i innledningen til femte utgave av den hellige bok: “If organized religion is the opium of the masses, then disorganized religion is the marijuana of the lunatic fringe”. I religionens kropp finnes også mulige symptomer på dette, blant annet myten om “Greyfaces forbannelse” som står beskrevet i Principia Discordia, og som visstnok tillegges viktighet. Greyface er en mann som hevdes å ha levd i år 1166, da han preket at livet er alvorlig, og lek er synd og han vant merkelig nok mange tilhengere osv (forbannelsen er altså den populære tvangstanken om Seriøs Orden). Når jeg tenker meg om stemmer det nok ikke at dette er et ekte symptom, det ser bare slik ut herfra, fra en tid hvor liv leves lett og tåpelig (i hvert er dette der skoen min trykker, dvs: jeg lever for lett og tåpelig (…jeg er svak for selvanalyserende digresjon)). Boken ble tross alt utgitt første gang i 1965, noe som reflekteres i språket, som f.eks: “[F]ear makes for a bad trip. Man has been on a bad trip for a long time now.” (Principia Discordia, side 00042)

Men for å slutte på en høy tone; det som virkelig solgte meg var den følgende påstanden, som jeg har vært inne på ikke få ganger før. Jeg får stadig en dynemorgen-følelse av å tenke den:

Reality is the original Rorschach.
Verily! So much for all that.

Salzburg: Truly, A City Fit For A King