Terence McKenna

Dette er første del av et to timer langt foredrag av en klok gammel hippie (her er andre del). Han snakker sakte, men har mye interessant å si, så ha tålmodighet. Viktigst er en teori om at hallusinogene sopper spilte en sentral rolle i menneskets utvikling. Jeg er dypt fascinert av tanken, dog jeg ikke svelger den hel.

Kontraintuitive kjensgjerninger fra fysikken

Denne artikkelen forklarer utrolige fakta fra kvantefysikken på en forståelig måte. Overanbefalt til alle med et minimum av interesse for virkeligheten.

Se også denne denne time lange forelesningen som ved å undersøke forhold ved sorte hull ender opp med å konkludere at den observerbare virkeligheten i en forstand er holografisk. Forelesningen blir veldig teknisk etter en stund.

Dette er tanker som får new-age-juices til å flomme i kulturen. Intet sted er skepsis og nøkternhet mer på sin plass. For mennesker bruker kunnskap ivrigst når det tillater dem å tro på sine elskede umiddelbare intuisjoner (og vitenskapens grenser er romslige).

Idé til allmenndannende reality-TV

Kryss Big Brother med Monkey World eller Meerkat Manor.

La deltagerne tro de er på en versjon av Big Brother. Ansett Sir David Attenborough eller noen med sammenlignbart sjarmerende stemme som kommentator. Komponer sendinger som presenterer deltagerne gjennom et analyserende narrativ. Ta det helt alvorlig, ikke vær hånende eller moralistisk. Bring tilskuerne ut til et fascinert men upartisk perspektiv.

Etter en viss periode, la deltagerne få se et par av de allerede kringkastede sendinger. La dem få litt alenetid for å tenke over ting. Fortsett deretter som før, med analyse av reaksjonene på denne nyheten (øk gevinsten for å motvirke at deltagerne forlater). Etter en ny periode kan dette gjentas.

Showet har flere hensikter:

1. Å demonstrere at de fleste som regel er primitive og forutsigbare
2. Å demonstrere hvordan selvbevissthet kan gjøre det mulig å forandre seg (forutsatt at deltagerne forandrer seg til det bedre)
3. Å demonstrere typiske manøvre for å tillate seg selv å fortsette som før (selvrettferdiggjørelse i vid forstand)
4. Å realisere en av mine personlige elististiske fantasier (i hvert fall hvis jeg får være kommentatoren)
5. Å utføre et potensielt verdifullt psykologisk eksperiment sammenlignbart med Stanford Prison Experiment (se tidligere post) under dekke av å være underholdning.

Stanford Prison Experiment

En femti minutter lang dokumentar om Stanford Prison Experiment jeg lenket til, har blitt fjernet. Nå er alt som finnes et fem minutter langt klipp. Ikke så grundig, men gir et godt innblikk likevel.

Anbefaling av Scientific American

Scientific American har veldig mye gøy å lese. Gode artikler:

• Når barn lærer bruk av symboler
• Synestesi (evnen til å se tall som farger e.l.) og kreativitet
• Synets blinde flekk

En selvinnsikt

Mitt dominerende instinkt har endelig kommet frem fra inni en svart boks og presentert seg selv: Dets navn er selvrettferdiggjørelse!

Hvis alt var som før ville dette ha betydd en sørgeperiode, men alt er ikke som før: Selvrettferdiggjørelsesinstinktet har, for første gang, vunnet ekte bevissthet om seg selv, hvilket kan oversettes med at jeg har rettferdiggjort selvrettferdighet for meg selv! Dette er en stolt kunngjørelse, og for de som lurer kan jeg bekrefte at dette er en slik anledning hvor man bringer utsmykkede gratulasjoner.

Ta gjerne denne kunngjørelsen som en anbefaling, men ta i så fall også med en advarsel: Uten en skeptisk realisme er selvrettferdiggjørelse fullstendig impotent.

Oppdatering: Jeg tror nå at “selvrettferdiggjørelse som dominerende instinkt” er en tautologisk påstand… Kilden må være et annet sted. En arkeologisk meditasjon gravde opp denne fortellingen:

1. X antall glemte forsøk på måter å leve fra før ungdomsskolen. Tror jeg var veldig famlete.
2. Kommunisme: Snillhet i system (veldig praktisk utgangspunkt mht. rettferdiggjørelse overfor andre). “Folket vet ikke sitt eget beste, men jeg skal nok frelse dem”.
3. Skuffelse: Systemet holdt ikke mål. Jeg ble anarkist og etterhvert apatisk.
4. Sannhet: Jeg måtte finne ut hva som kunne holde mål.
5. Skuffelse: Ingenting holder mål hvis man måler det opp mot sannhet. Engstelig nihilisme, muligens små utbrudd av schizofreni.
6. Religion: Jeg forstår hvordan menneskesinnet fungerer, og i og med denne har jeg et fundament. Jeg klarer nå å opprettholde personlige sannheter. Jeg har en pragmatisk metafysikk, en mytologi, mine ritualer, tabuer, eksperimenter, løfter osv. Dette er min nye og stabile måte å leve på. Fleksibel som et bambustre.

Elektronmikroskopi

Jeg er fascinert av hvor rare ting er under mikroskop. Her fant jeg to etterfølgende filmer som zoomer seg inn på hhv. keramikken i en tennplugg og klorofyllet i et blad.

Condoleezza Rice lider for saken

Video hvor Condi blir konfrontert til hun nesten begynner å knirke av ubehag . Smakfullt blandingsforhold mellom pinlighet og sørgelighet (for en kynisk gane).

Jeg spår en av to skjebner for henne, alkoholisme eller religiøs selvtukt.

Hvordan løse verdens problemer

Bjørn Lomborgs TED-foredrag. Han presenterer en gruppe respektable økonomers svar på spørsmålet om hvordan vi bør prioritere de mulige løsningene på verdens mange problemer. Den interessante konklusjonen er at miljøet kommer et godt stykke ned på listen. Grunnen er at det ikke er en kostnadseffektiv kamp. Det som bør prioriteres er istedet AIDS, feilernæring, malaria og kampen for frihandel (jeg vil legge til politisk globalisering).

Et godt argument for er (det burde kanskje være selvsagt, men selv har jeg ikke vært oppmerksom på det) at de forskjellige problemene henger tett sammen med hverandre. For eksempel vil en vellykket kamp mot AIDS hjelpe Afrika å møte klimaendringene. (videositat: levende statistikk som antyder hvor katastrofal AIDS har vært for Afrika).

David Deutsch nevner i sitt TED-foredrag et par alternative måter å angripe klimaproblematikken: Å sende en sverm av speil ut i kretsløp rundt Jorden for å reflektere vekk solstråler eller oppmuntre alger til å spise mer karbondioksid (videositat).

Ord som forfaller

Det er ikke akseptert å kalle en neger for en neger. Ordet har gjennom historien blitt brukt av et stort antall rasister som har gjort sitt beste for å besmitte det med sin rasisme. Det klarte de, og nå får de fleste nedlatende assosiasjoner når man hører ordet neger. Negrene protesterer, de vil ha et nytt ord. De handicappede protesterer, idiotene protesterer, osv. Alle vil de ha nye, rene ord, som om det er snakk om klær. De protesterer og krever å forskjønne de indignerende symptomene sine mens kilden nedprioriteres.

Jeg har tenkt at dette er latterlig. Ethvert nytt ord kommer til å forfalle på samme måten; rasisme er ikke en overflateskade. Derfor har jeg prøvd å være spotteglad og bruke neger og lignende ord uten begrensning. Men det viste seg vanskelig. Jeg ble aldri ferdig med å fekte med motforestillingene. Grunnen: jeg hadde feil.

Dette er rett: Utsatte ord som overnevnte bør ikke være fremmedord, fordi fremmedord har lettere for å degenerere. Et vanligere ord, som henger sammen med dagligtale, sikres mot forfall ved sine forbindelser. For eksempel gir “svart” mer motstand enn “neger”, fordi det er mer opplagt at “svart” henviser til hudfarge og lite annet. “Hemmede” gir mer motstand enn “handicappede”, “uvitende” gir mer motstand enn “idiot”.

Fremmedord har en lei tendens til å ta steget ut i det mystiske. Beskrivende ord får skinn av å være vesensbestemmelser, og gir på den måten gunstige betingelser for ugunstige fordommer. To konklusjoner som kanskje er en og samme: 1. Utsatte ord bør være i kontakt med dagligtale, og 2. Fremmedord bør være relativt uskadelige.