Målestokk 2: Olje

Volum måles gjerne i fat, produksjon gjerne i barrels per day (bpd/bd). Det er ikke vanlig å bruke SI-forkortelsene for tusen og million (hhv. k og M); I stedet bruker man romertallet for tusen og skriver mbd og mmbd for hhv. tusen og million fat per dag. (Det er ikke sannsynlig at noen noensinne kommer til å produsere en milliard fat per dag, så det er ikke store behovet for mmmbd, mmmmbd osv.)

Oljedirektoratet konverterte i 1996 til enheten standardkubikkmeter (Sm³), men fat er fremdeles relevant for mine hensikter, i og med at det langt oftere blir brukt i media.

En tredje enhet som brukes er tonn. Tonn er også en viktig enhet, men jeg tror mindre enn de to andre. Foreløpig har jeg ikke oversatt alle tall til hver av de tre enhetene. Fat dominerer begynnelsen av listen, mens senere bruker jeg litt diverse. Her er konverteringstallene, hentet fra oljedirektoratet (herfra):

1 Sm³ = 6,29 fat = 0,84 tonn = 1000 liter (Ett fat er 159 liter.)

1 GSm³ = 1000 MSm³ = 1000 000 kSm³ = 1000 000 000 Sm³. Man bruker altså SI-forkortelsene, i motsetning til slik man gjør med fat. Men legg merke til at man ikke regner med enheten som om det var en matematisk kubikkenhet, i hvilket tilfelle en GSm³ ville vært en kvadrilliard Sm³ (en trillion ganger mer enn den gjeldende definisjonen).

Det er vanskelig å sortere på en fornuftig måte, så punktene kommer i noenlunde tilfeldig rekkefølge. Først noen punkter som i all hovedsak er produksjonsrelaterte:

• Den påviste totale mengde gjenværende olje i verden: 1016.8 gigafat, altså milliarder fat. Dette er 161,7 GSm³.
• Saudi-Arabias påviste reserver er de største i verden med tilsammen 262 gigafat. Deres årlige produksjon er på over 4 gigafat. Det blir ca. 11 mmbd.
• Irans påviste reserver er nest størst i verden (hvis man kun regner med konvensjonell olje) med 133 gigafat. Deres årlige produksjon er i dag ca. 1,5 gigafat per år, mot 6 gigafat da shahen satt ved makten (hhv. 4,1 mmbd og 16,4 mmbd).
• Kanada og Venezuela har begge større reserver enn Iran hvis man regner med ikke-konvensjonell olje som gass og fastform.
• Irak har de tredje største påviste reservene i verden, med 112 gigafat. Produksjonen har aldri vært så veldig høy, og har gått spesielt mye opp og ned de siste årene (graf), men ligger nå på ca. 0,5 gigafat per år. Etter en skarp stigning, ligger produksjonen per mai i år på 2,5 mmbd.
• Andre lands gjenværende reserver: USA har 29,4 gigafat; Russland har 72,3; Nigeria 35,3 og Norge har 9,7.
• Den største kriselageret i verden, det amerikanske Strategic Petroleum Reserve, har en kapasitet på 727 megafat, altså millioner fat. Denne er per i dag nesten full, med 690 megafat (råolje, mest dårlig kvalitet). I januar i år spurte Bush kongressen om å få doble kapasiteten. SPR ble opprettet etter oljekrisen i 75. En dobling av kapasiteten kan derfor muligens leses som et forvarsel om uro i oljeverden?
• Til sammen er 4,1 gigafat olje lagret i forskjellige SPRer. Av disse er 1,4 statlig forvaltet, resten privat.
• Norge er den syvende største oljeprodusenten i verden, regnet ut fra olje per dag. Vi produserer 3.18 mmbd, eller 506 MSm³/d. I 2003 var vi verdens tredje største eksportør, men det er bare fordi vi er ivrige: vi er som kjent langt forbi peak oil (av 26,7 gigafat, er 19 allerede tatt ut).
• Det finnes ca. 40 000 oljefelt i verden. De to klart største oljenfeltene er Ghawarfeltet i Saudi Arabia og Burganfeltet i Kuwait, hver med ca 60 gigafat (litt under 10 GSm³). Det største norske oljefeltet er Statfjordfeltet, med 3,6 gigafat (572,3 MSm³). Den norske kontinentalsokkelen befolkes ifølge wikipedia av 61 oljefelt.
• USA er verdens desidert største importør, og kjøper hver dag 13,15 millioner fat. Nest største importør er Japan, som trenger 5,45 mmbd.

Så noen tall om transport og utslipp:

• Ifølge wikipedia var gjennomsnittlig oljeutslipp på sitt høyeste på 70-tallet, med med årlig gjennomnitt på 400 000 tonn utslipp (0.48 MSm³; 3 megafat) Siden den gang har oljetankerne blitt bedre sikret, og i perioden 2000-2005 var det årlige gjennomsnittet senket til 27 000 (0,032 MSm³; 0,2 megafat).
• Oljetankere er de største tankskipene. Helst har de over 200 kilotonns kapasitet, men en del begrenses av maks-størrelser i Suez- og Panamakanalen. Disse kalles hhv. Suezmax og Panamax. Suezmax-tankere har mellom 120 og 200 kilotonns kapasitet, Panamax har ca. 70 kilotonn. Her er litt ubrukelig informasjon om tankskip.
• Ordet supertanker referer vanligvis til et tankskip som har mer enn 250 kilotonns kapasitet og som kan frakte over to millioner fat olje. Tre supertankere kan frakte like mye olje som Japan bruker på en dag. Verdens fire største tankskip er klassifisert som “V Plus”. Nivået under heter “Ultra Large Crude Carriers”. Her er en graf som viser de 500 største tankskipenes kapasitet.
• Oljeledninger er mellom 30 og 120 cm i diameter. Oljen holdes i bevegelse av pumper langs rørledningene, og holder vanligvis en fart på 1-6 m/s. Det er litt vrient å finne ut hvor mye olje som vanligvis fraktes gjennom rør, men et par eksempler er
  • Baku-Tbilisi-Ceyhan (BTC), som går fra det kaspiske hav til middelhavet, kommer til å frakte en million fat hver dag når den kommer opp på full kapasitet i 2009.
  • Langeled, verdens lengste underhavs-ledning, frakter gass fra Trøndelag til England, 70 MSm³/dag. Oversatt til oljeekvivalent (oe) vil det si 70 kSm³/dag (man deler verdier for naturgass på 1000) eller 0,44 millioner oe-fat.
  • Trans-Alaska Pipeline frakter olje fra nord til sør i Alaska, hvor oljen blir lastet på tankskip og fraktet videre til havs. Det raskeste denne har pumpet var 2,1 millioner fat per dag, i 1981. Siden 1977 har over 15 milliarder fat blitt pumpet gjennom denne ledningen.
  • Gassrørledningene fra Norge til Europa kan til sammen årlig transportere opptil 85 milliarder kubikkmeter gass. Det er 85 millioner oe-kubikkmeter, og 71,4 toe (tonne of oil equivalent).
• Gulfkrigen i 91 er det største oljeutslippet noensinne. Kildene er uenige om tallene, men hvis jeg skal stole på Norsk Oljevernforening For Operatørselskap (NOFO) er det antatte utslippet på 1770 kilotonn (2107 kSm³; 13,25 megafat). (Kilde.)
• Det nest største utslippet gjennom tidene overi en periode fra juni 1979 til mars 1980, da en oljebrønn i Mexicogulfen ved navn Ixtoc I utblåste. Mellom 10 og 30 tusen fat per dag lakk ut gjennom denne perioden. Det totale utslippet beregnes til ca. 445 kilotonn (530 kSm³; 3,3 megafat). (Kilde.)
• Det største nylige utslippet er det såkalte Prestige-utslippet, hvor tankeren Prestige forliste, knakk og sank. Utslippet er ifølge NOFO beregnet til 77 kilotonn (91,7 kSm³; 576 600 fat). Her er en kartografisk oversikt over de største oljeutslippene i verden.
• Ekofisk-utblåsningen i 1977 slapp ut 20-30 kilotonn. Hvis man regner det som 25 kilotonn, blir det ca. 30 kSm³ og 187,2 fat.
• Den nyligste norske hendelsen er Rocknes-forliset utenfor Bergen i 2004. 466 Sm³ (2931 fat) tungolje lakk ut.
• Av det totale utslipp av olje til havet, er faktisk bare 24% fra transport og 2% fra produksjon og leting. Hele 50% er fra kloakk og landbaserte utslipp. (Kilde.)